ELSKET

Det var først den dagen jeg opplevde og skjønte at Gud hadde ubetinget kjærlighet til meg, at livet og troen endret seg. Da var jeg nesten 40 år.

Kan en kvinne glemme sitt spedbarn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.
Jesaja 49.15

Jeg er fin, for du har skapt meg.
Jeg er dyrebar, for du elsker meg.
Vakker er jeg i dine øyne
en edelsten i din hånd.

Blås i om noen sier
jeg er verdiløs og dum.
I mitt hjerte hvisker du sannheten:
at jeg er mer verd enn gull.

Jeg er din øyensten, din hemmelige skatt.
Du er glad for at jeg er til.
Jeg vil takke deg så lenge jeg lever
og aldri glemme hvem jeg er.
Margareta Melin

Som det stille vann har sitt oppkomme dypt i de skjulte kilder som intet
øye har sett, slik har et menneskes kjærlighet sitt oppkomme enda
dypere, i Guds kjærlighet. Dersom det ingen kilder var i bunnen, dersom
Gud ikke var kjærlighet, da var verken det lille vann, ei heller
menneskets kjærlighet.
Søren Kirkegaard

TILBAKEBLIKK OG SKJELNE

De fleste har noen ganger sett tilbake på et år, en ferie eller en kveld og vurdert hva som var bra eller dårlig. Selv har jeg tilbakeblikk på dagen som har vært hver kveld.

Det var på ignatiansk retreat jeg først oppdaget hvilken betydning dette kunne ha.

Dette med å ha erfaringer med Gud var viktig for Ignatius (1491 - 1556). Han var ingen munk eller teolog i utgangspunktet, men en spansk adelsmann og soldat. Etter å ha blitt stygt skadet i krig, måtte han ha lang rekonvalesens. Han var vant til å lese ridderromaner. Nå leste han helgenfortellinger og en sammenfattende fortelling om Jesu liv..

Han la merke til at han kunne bli engasjert i begge typer litteratur, men ettersmaken var svært forskjellig.

Ridderromanene ga ingen spesiell ettersmak, mer tomhet. Helgenfortellingene og fortellinger om Jesu liv vekket en lengsel etter å bli som dem. En dragning, indre energi og glede.

Dette ble utgangspunktet for hans tanker om å kunne skjelne hva som fører den enkelte nærmere Gud eller lenger bort fra Gud.

Å SKJELNE

Hvem er min hyrde?

Hvilken stemme skal jeg følge?

Det finnes så mange stemmer

som lokker

som lover mye

som mater mitt ego

Hvordan skjelne

de livgivende

fra de destruktive?

Ofte ser jeg først klart

i tilbakeblikket

Dette med å skjelne ble utgangspunktet for «tilbakeblikk» som ble en svært viktig praksis for Ignatius, og Jesuitt-ordenen som han grunnla. Det å ta sine erfaringer på alvor var viktig. Å kjenne etter på sine «indre bevegelser» i slutten av dagen. Hva har vært livgivende, trøstende, og ført meg nærmere Gud – og hva har vært ødeleggende og skapt avstand til Gud. Det som har ført meg nærmere Gud har den gode «ettervarmen». Det blir viktig å kjenne etter – mer enn å bare tenke.

Ved å øve på å skjelne og ha tilbakeblikk, ble det etter hvert tydeligere for meg, hva som er viktig og viktigst i mitt liv. Det ble også tydeligere hva som er ødeleggende. Ved å fokusere mest på det livgivende, vil dette bli en slags pil som viser den gode retningen for neste dag.

Å BLI OPPSLUKT

STILLHET

SÅRBARHET OG STYRKE

JEG - DE ANDRE - GUD

Det har vært overraskende og viktig for meg å oppdage hvordan forskning viser at gudsbildet vårt blir mest preget av den type tilknytning vi hadde som små barn til våre omsorgspersoner. Da kan det være en fordel å vite noe om vår egen barndom og relasjonene vi hadde til våre omsorgspersoner, for å også forstå mer av vår relasjon til Gud.

Vi har også delvis blitt påvirket av ulike åndelige fellesskap, undervisning vi på ulike arenaer har mottatt, og kulturen rundt oss. I tillegg kommer helt personlige åndelige erfaringer.

Noen av oss har oppdaget hvordan vi selv har tilpasset oss i en familie som ikke skapte helt tilfredsstillende trygt fundament for oss. Dette har altså fått konsekvenser for vårt selvbilde, bilde av andre, og også vårt gudsbilde. Akkurat som vi kan få et bedre forhold til oss selv og andre mennesker, så kan også gudsrelasjonen bli bedre. Alt henger sammen....

BARNDOMMENS SPOR

Det tryggeste er ofte å gjøre det vi er vant til. Det vi lærte som barn. Vi tilpasset oss ubevisst for å skape mest mulig trygghet. Jeg skrev for mange år siden denne lille teksten om mot til å bryte mine innlærte måter å takle livet på, som ikke gjorde meg godt lenger. Å bryte innlærte vaner er krevende. Vi trenger mot. Det vi lengter etter er også ofte det vi frykter. Det vi lengter etter skal vi ta på alvor, fordi lengselen kan føre oss mot større modenhet og helhet.

HELT LEVENDE!

SORG

En nydelig sommernatt stoppet sønnen vår å puste. Helt uventet. Han var en forholdsvis stor og frisk gutt til å bare være 3,5 måneder.  

Min måte å formidle hva som skjedde med meg, var først og fremst på lignende måte som da jeg var barn. Jeg delte ord med en innbilt lytter. Jeg skrev små tekster for første gang.

BÅDE- OG

KRAVLØSHET

Våre liv er så forskjellige. For noen er dagene fylt av både hva de må gjøre og hva de bør gjøre. Kanskje fordi du har ansvar for noen som er avhengig av deg. For noen tar ansvarsfølelsen helt over, og de blir overansvarlige.   De klarer ikke å skjelne mellom det som er helt nødvendig å gjøre her i verden – og hva som er viktig og nødvendig for å ta vare på seg selv.                                                            Å ta vare på seg selv kan ta så mange former – og samfunnet vårt i dag kan på ulike måter formidle at det er mye vi bør gjøre for å ta vare på kropp og fysisk helse blant annet. Igjen er det ofte BURDE som får makt.

Jeg er overbevist om at det er viktig for mennesker å trekke seg tilbake fra «kjøret» og oppleve hvile og kravløshet.

I Guds stillhet får jeg være
rolig, ordløs uten krav.
Klare rom og åpne dager,
Her en strand ved nådens hav.   Jonas Jonson

Gud krever aldri for mye av oss. Det er vi selv som gjør det.  Anselm Grün

I troens landskap er Gud kjærlighetens kilde og opphav. Gud er kjærlighet. Og han elsker deg ubetinget. Du skal få leve i denne kjærligheten akkurat slik som du er, med hele deg og i hvert øyeblikk av ditt liv. Du kan gjøre Guds kjærlighet til fundamentet for ditt liv.   Jon Andres Hasle

Kravløshet handler om ta imot ubetinget kjærlighet. Det gir Gud. Kan vi gi oss selv det samme?  På Prestegården er dette sentralt.

MANGFOLD

Ingen mennesker er helt like – og det burde være en «forbrytelse» å prøve å være noe annet enn det unike mennesket vi er.

Jeg har vokst opp i en familie der det var tydelig at vi trengte ikke ligne på noen andre. Det ble aldri spurt: Hva gjør de andre?

Særlig min far var god til å formidle respekt for alle. Jeg kan aldri huske at han kritiserte andre mennesker. Min opplevelse var at jeg alltid var OK for han – og at det var andre også.

Dette har jeg tatt med meg til Prestegården.

TILSTEDEVÆRELSE

INNERST I MEG