Her deler jeg helt egne tanker, og tanker knyttet til andres ord.

ELSKET

Det var først den dagen jeg opplevde og skjønte at Gud hadde ubetinget kjærlighet til meg, at livet og troen endret seg. Da var jeg nesten 40 år.

 

Kan en kvinne glemme sitt spedbarn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.
Jesaja 49.15

 

Jeg er fin, for du har skapt meg.
Jeg er dyrebar, for du elsker meg.
Vakker er jeg i dine øyne
en edelsten i din hånd.

Blås i om noen sier
jeg er verdiløs og dum.
I mitt hjerte hvisker du sannheten:
at jeg er mer verd enn gull.

Jeg er din øyensten, din hemmelige skatt.
Du er glad for at jeg er til.
Jeg vil takke deg så lenge jeg lever
og aldri glemme hvem jeg er.
Margareta Melin

 

Som det stille vann har sitt oppkomme dypt i de skjulte kilder som intet
øye har sett, slik har et menneskes kjærlighet sitt oppkomme enda
dypere, i Guds kjærlighet. Dersom det ingen kilder var i bunnen, dersom
Gud ikke var kjærlighet, da var verken det lille vann, ei heller
menneskets kjærlighet.
Søren Kirkegaard

 

TILBAKEBLIKK OG SKJELNE

De fleste har noen ganger sett tilbake på et år, en ferie eller en kveld og vurdert hva som var bra eller dårlig. Selv har jeg tilbakeblikk på dagen som har vært hver kveld.

Det var på ignatiansk retreat jeg først oppdaget hvilken betydning dette kunne ha.

Dette med å ha erfaringer med Gud var viktig for Ignatius (1491 - 1556). Han var ingen munk eller teolog i utgangspunktet, men en spansk adelsmann og soldat. Etter å ha blitt stygt skadet i krig, måtte han ha lang rekonvalesens. Han var vant til å lese ridderromaner. Nå leste han helgenfortellinger og en sammenfattende fortelling om Jesu liv..

Han la merke til at han kunne bli engasjert i begge typer litteratur, men ettersmaken var svært forskjellig.

 

Ridderromanene ga ingen spesiell ettersmak, mer tomhet. Helgenfortellingene og fortellinger om Jesu liv vekket en lengsel etter å bli som dem. En dragning, indre energi og glede.

Dette ble utgangspunktet for hans tanker om å kunne skjelne hva som fører den enkelte nærmere Gud eller lenger bort fra Gud.

 

Å SKJELNE

Hvem er min hyrde?

Hvilken stemme skal jeg følge?

 

Det finnes så mange stemmer

som lokker

som lover mye

som mater mitt ego

 

Hvordan skjelne

de livgivende

fra de destruktive?

 

Ofte ser jeg først klart

i tilbakeblikket

         

Dette med å skjelne ble utgangspunktet for «tilbakeblikk» som ble en svært viktig praksis for Ignatius, og Jesuitt-ordenen som han grunnla. Det å ta sine erfaringer på alvor var viktig. Å kjenne etter på sine «indre bevegelser» i slutten av dagen. Hva har vært livgivende, trøstende, og ført meg nærmere Gud – og hva har vært ødeleggende og skapt avstand til Gud. Det som har ført meg nærmere Gud har den gode «ettervarmen». Det blir viktig å kjenne etter – mer enn å bare tenke.

 

Ved å øve på å skjelne og ha tilbakeblikk, ble det etter hvert tydeligere for meg, hva som er viktig og viktigst i mitt liv. Det ble også tydeligere hva som er ødeleggende. Ved å fokusere mest på det livgivende, vil dette bli en slags pil som viser den gode retningen for neste dag.

 

Å BLI OPPSLUKT

I stillheten får du distans till det som annars kanske helt uppslukar dig.

Du kan lättare se alt i dess rätta perspektiv.
Wilfrid Stinissen

 

Hva oppsluker meg?

Mobilen tar mye plass.

Store og små skjermer.

 

Når jeg kjenner etter så gjør det meg sjelden godt.

Metter ikke min sjel.

Hva er bra – viktig – viktigst?

VIKTIGST  

Maten!   

Skjønnheten!   

Musikken og dansen!     

Latteren!

Menneskemøter                                                                                                                                                                                                    

Allikevel

Ingenting kan byttes mot
Ditt livgivende nærvær i meg

Gud     

Du metter min sjel   

STILLHET

Att lyssna är att vara redo för det gudomliga.
Tommy Hellsten

 

STILLHET

Stillheten er kravløs   

Den bare inviterer                                                                     

Inviterer til å lytte                                                                                med alle sanser

Utover og innover     

                                                                         

Kanskje oppdage noe

Kravene kommer     

fra oss selv og omgivelsene                                                                  

Ikke fra stillheten 

 

Det kan vi oppdage                                                           

i stillhet

 

STILLHETEN AVSLØRER

Jeg blir bevisst mine tanker

Jeg blir bevisst mine tap                                                                                                                         

Jeg blir bevisst mine behov                                                                  

Jeg ser mine feiltrinn

Når det er lite annet å gjøre                                                                  Enn å lytte

 

Jeg blir oppmerksom på                                   

Mine omgivelser   

Det vakre og det stygge

Det levende og døde                                                                                 

 

                                                                                                                                                     

Mine medmennesker      

Deres gaver                                                                                              Deres  sår

Deres lengsler                                                                                                   

Jeg blir oppmerksom på

Lag for lag inni meg                                                                                                                                                                                       

Når jeg nærmer meg det innerste

Blir jeg fylt av   

Ro og hvile

Tillit og nærvær

 

Jeg stilner                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   

JEG OG DU

I stillheten møtes vi.
Vi trenger ingen ord.

Jeg kjenner meg elsket.
Jeg kjenner meg verdifull.
Jeg vet at jeg er mer enn jeg ser.

Jeg kjenner DEG som jeg ikke kan se.
Du berører


Ditt språk sier mer enn ord.
Dine bevegelser trenger ikke synes.

Jeg og du.
Aldri alene.
Alltid elsket.

Takk – Gud

SÅRBARHET OG STYRKE

Det fins ingen nærhet uten sårbarhet.

Men nettopp det gjør oss levende og ekte.
Anselm Grün

 

STYRKEN

Styrken –

Den virkelige styrke

Bærer i si hand en stav

Som heter svakhet

 

Den dagen styrken glemmer

Å stø seg på den mjå seljestaven

Da snubler den i en kringeltråd

Og brekker lårhalsen 

Hans Børli

 

I vår styrke klarer vi oss selv.

I vår svakhet er det rom for andre.
Der er det også rom for Gud.
Jon Andreas Hasle

Det var da jeg erkjente min svakhet

– jeg var på vei mot mer helhet.
Inger Marie Aase

 

LANG VEI                                                                                              

Det er en lang vei å gå
fra styrke til svakhet
fra hardhet til mykhet
fra skråsikkerhet til ydmykhet
fra selvstendighet til avhengighet


fra selvsentrerthet

til å vende blikket utover   

fra innelukket til åpen

 

Å utvikle antenner
Å utvikle evner til gode relasjoner                                                   

Å sette andre like høyt som meg selv

Det er en lang vei å gå                                                                           

Det er der jeg går

resten av livet

JEG - DE ANDRE - GUD

Det har vært overraskende og viktig for meg å oppdage hvordan forskning viser at gudsbildet vårt blir mest preget av den type tilknytning vi hadde som små barn til våre omsorgspersoner. Da kan det være en fordel å vite noe om vår egen barndom og relasjonene vi hadde til våre omsorgspersoner, for å også forstå mer av vår relasjon til Gud.

Vi har også delvis blitt påvirket av ulike åndelige fellesskap, undervisning vi på ulike arenaer har mottatt, og kulturen rundt oss. I tillegg kommer helt personlige åndelige erfaringer.

Noen av oss har oppdaget hvordan vi selv har tilpasset oss i en familie som ikke skapte helt tilfredsstillende trygt fundament for oss. Dette har altså fått konsekvenser for vårt selvbilde, bilde av andre, og også vårt gudsbilde. Akkurat som vi kan få et bedre forhold til oss selv og andre mennesker, så kan også gudsrelasjonen bli bedre. Alt henger sammen....

BARNETRO

Gud Fader i det høye

Som ser alt, som vet alt
Som har hele verden i din hånd

Du som gjør det gode og forunderlige
Jeg stoler på deg
Du holder verden i din hånd 

Elsker alle                                         

 

Og jeg roper ikke på deg når jeg trenger hjelp

Jeg er aleine med min sårbarhet                                                        Du er så fjern og langt borte                                                                Så opphøyet og fjern

 

Litt lik min egen far

 

Jeg prøvde å skape kontroll i mitt eget liv, og opplevde ikke Gud som min trygge havn der jeg kunne komme med alle mine tanker og følelser. Slik jeg heller ikke gikk til mine foreldre med mine følelser og tanker. I min hverdag skulle jeg klare meg selv.

 

Mitt inntrykk var at jeg aldri burde være noe annet enn den jeg var. I vår familie ble vi, og alle andre sjelden utsatt for vurderinger eller kritikk, på godt og vondt. Skyld og skamfølelse var ikke framtredende. Alle var OK! Gud syntes nok også at jeg var OK! Som barn var jeg aldri redd for Gud.

BARNDOMMENS SPOR

SÅNN HAR VI DET HER!

 

Merkelig hvordan  

vi barn 

fanger opp

hva som er reglene 

 

De trenger ikke sies 

Ubevisst blir reglene 

en del av oss 

En stor del av oss 

 

Hver og en av oss 

tilpasser oss 

 

Blir mer eller mindre enn den vi er 

Slik at de andre blir fornøyde 

Slik at vi passer inn

Å høre til er viktigst 

MOT


Når jeg kjenner frykt
kalles motet inn på scenen
Når jeg kjenner at jeg bare vil gjemme meg 

roper motet meg fram                                                                                                                     

Motet til å være den jeg er
Motet til å strekke meg mot den jeg kan bli                                         

Motet til å leve med hele meg                                                                 
Motet til å leve med hele deg


Motet til å leve her og nå
Motet til å ta nye skritt

 

Når jeg kjenner frykt
kan det også være min sjanse

Det tryggeste er ofte å gjøre det vi er vant til. Det vi lærte som barn. Vi tilpasset oss ubevisst for å skape mest mulig trygghet. Jeg skrev for mange år siden denne lille teksten om mot til å bryte mine innlærte måter å takle livet på, som ikke gjorde meg godt lenger. Å bryte innlærte vaner er krevende. Vi trenger mot. Det vi lengter etter er også ofte det vi frykter. Det vi lengter etter skal vi ta på alvor, fordi lengselen kan føre oss mot større modenhet og helhet.

 

 

HELT LEVENDE!

The glory of God is human beings fully alive.
Biskop Ireneus av Lyon (ca. 125-203 e.Kr)

 

ELVA     

Mellom barnehagen og kirkegården lever du

Hvor du begynner og slutter vet jeg ikke

Du er alltid i bevegelse - alltid levende  

                                                                                                                                                                              

Du er varm og kald

Du er frisk og stille
Du speiler en himmel
En kilde til liv for dine omgivelser


Noen ganger svak og puslete
Andre ganger kraftfull og mektig
Du rommer mer en jeg aner
Aldri helt den samme

Allikevel helt deg selv   

 

Du er vakker

Du taler uten ord

Din tale er vis

La meg bli mer som deg!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

FONTENE     

La meg være en liten fontene  

spre liv og røre

koblet til den uendelige Kilden

                                                                                                                                                                            

La andre kjenne ro når de hører meg

La de kjenne glede ved å være til når de ser meg   

La de kjenne lengselen etter Kilden                                                                                                                      
Den som aldri går tom

 

Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»  «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 

                                               

  Johannes evangelium kap.4, vers 10-14.

SORG

En nydelig sommernatt stoppet sønnen vår å puste. Helt uventet. Han var en forholdsvis stor og frisk gutt til å bare være 3,5 måneder.  

Min måte å formidle hva som skjedde med meg, var først og fremst på lignende måte som da jeg var barn. Jeg delte ord med en innbilt lytter. Jeg skrev små tekster for første gang.

SMERTEN 

Inger Marie.....han er død! 

Smerten skyter sine piler 

Inn i mitt innerste 

 

Treffer kjærligheten  

Til mitt eget barn 

Jeg skriker – uler fra mitt dypeste 

 

Smerten har skadeskutt meg 

Ingenting kan lindre 

Ingen kan forbinde såret 

Jeg blør og blør 

 

Her ligger min egen lille sønn 

Han som smilte så godt i går kveld 

Den deilige kroppen ble badet 

Amming ute på tunet en sommerkveld 

Kjærlige blikk 

 

Nå ligger bare skallet igjen 

En kropp -uten varme 

Uten liv - min elskede sønn 

 

Aldri se ditt smil igjen 

Aldri få kjenne den varme kroppen 

Aldri se deg på din fars arm 

Aldri få se deg vokse opp 

Aldri, aldri... 

Det er bare smerten – og meg nå

 

DEN UBUDNE GJEST 

Smerten blir aldri ufarlig 

Den er en ubuden gjest 

Som kommer så ubeleilig 

 

Men jeg vet jeg vil overleve 

Dersom min dør alltid er åpen 

- for alle slags gjester 

 

Stenger jeg døren 

Tar lemmer for mine vinduer 

Slipper verken smerten 

Eller de andre gjestene inn 

 

Og jeg er innestengt  

I mitt eget fengsel 

 HAVET MITT

Havet mitt

har krefter jeg ikke forstår
dybder jeg ikke når.

 

Det bryter og stormer
det uler og slår.

Det sildrer og smiler
klukker og ler.

Det speiler en himmel
med skyer og sol.

 

Det bryter seg inn
i den innerste krok
det dypeste mørke.

 

Aldri kan jeg gripe deg.
Du griper meg og tar meg med
på en reise
hvor jeg ikke kan forstå
men bare møte
livet
-nå

 

DET ENESTE JEG VET 

Er at vi må møte smerten 

På hver vår måte 

 

I ulike porsjoner 

Til ulike tider 

 

Og den vil gradvis 

Miste makten over oss

BÅDE- OG

TO DØRER

Mitt hus har to dører

 

Den ene vender mot sola, lyset og elva.

Her hører jeg barna. Fulle av liv. Fulle av følelser.

Lek, latter, gråt og hyl. Mangfold av uttrykk.

Kjenner min egen lengsel etter å være som et barn.

 

Mot nord åpner døra seg mot den bratte bakken, den mørke lia og kirkegården.

Det er stille her. De døde taler ikke, leker ikke, gråter ikke mer.

Bare blomstene taler om mennesker som fortsatt husker og savner.

 

To dører

Her vil jeg leve - mellom barnehagen og kirkegården.

Midt mellom lys, liv og mørke, død.

Midt mellom savn og lengsel.

 

 

BÅDE - OG

Noen dager tenker jeg

At jeg er utrolig uheldig

I dette livet

 

Andre dager tenker jeg

At jeg er utrolig heldig

 

Noen dager takker jeg

Andre dager klager jeg.

Av og til begge deler

Samtidig

 

Midt i mitt

Mørke

Ser jeg også lys

 

 

TJERNET

Glitrende lys

Mørkets dyp

Livets både – og

La meg ikke bli lurt

Inn i enten – eller.

KRAVLØSHET

Våre liv er så forskjellige. For noen er dagene fylt av både hva de må gjøre og hva de bør gjøre. Kanskje fordi du har ansvar for noen som er avhengig av deg. For noen tar ansvarsfølelsen helt over, og de blir overansvarlige.   De klarer ikke å skjelne mellom det som er helt nødvendig å gjøre her i verden – og hva som er viktig og nødvendig for å ta vare på seg selv.                                                            Å ta vare på seg selv kan ta så mange former – og samfunnet vårt i dag kan på ulike måter formidle at det er mye vi bør gjøre for å ta vare på kropp og fysisk helse blant annet. Igjen er det ofte BURDE som får makt.

Jeg er overbevist om at det er viktig for mennesker å trekke seg tilbake fra «kjøret» og oppleve hvile og kravløshet.

 

I Guds stillhet får jeg være
rolig, ordløs uten krav.
Klare rom og åpne dager,
Her en strand ved nådens hav.   Jonas Jonson

 

Gud krever aldri for mye av oss. Det er vi selv som gjør det.  Anselm Grün

 

I troens landskap er Gud kjærlighetens kilde og opphav. Gud er kjærlighet. Og han elsker deg ubetinget. Du skal få leve i denne kjærligheten akkurat slik som du er, med hele deg og i hvert øyeblikk av ditt liv. Du kan gjøre Guds kjærlighet til fundamentet for ditt liv.   Jon Andres Hasle

 

Kravløshet handler om ta imot ubetinget kjærlighet. Det gir Gud. Kan vi gi oss selv det samme?  På Prestegården er dette sentralt.

MANGFOLD

Ingen mennesker er helt like – og det burde være en «forbrytelse» å prøve å være noe annet enn det unike mennesket vi er.

Jeg har vokst opp i en familie der det var tydelig at vi trengte ikke ligne på noen andre. Det ble aldri spurt: Hva gjør de andre?

Særlig min far var god til å formidle respekt for alle. Jeg kan aldri huske at han kritiserte andre mennesker. Min opplevelse var at jeg alltid var OK for han – og at det var andre også.

Dette har jeg tatt med meg til Prestegården.

JEG OG DU

Hva vet vel jeg om deg?

Jeg vet jo ikke engang

alt om meg selv

 

JEG OG DU

Uten å være klar over det

Slenger jeg ut mitt eget på deg

 

DU OG JEG

Lær meg å se

Lær meg å lytte

Oppdage mer av deg

 

DU OG JEG

Når jeg ser mer av deg

Vokser mitt eget hjerte

 

AKKURAT NÅ

Er jeg her

Akkurat nå kan jeg kjenne kroppen

Små nyanser av liv
fornemmelser av smerte og lyst

 

Fornemmelser som fører meg til følelser
Livets fargeskala
Ikke alle farger kjennes like gode.
Jeg har mine favoritter

 

Jeg vet at jeg må ta med hele paletten
Om livet skal få dybde og perspektiv

TILSTEDEVÆRELSE

Kroppen sanser

Kroppen puster

Kroppen er her og nå

Kan bare være her og nå

 

Gud er også her og nå

Venter på at jeg skal åpne meg

Så vi kan møtes

 

Er du der du er?

Er du ikke der du er?

Gå dit du er,

jeg venter på deg

- der.    ( Jan Erik Vold)

 

Sånn er det med Gud

JEG ER

Sa Du

Var Du

Er Du

 

Alltid levende

Alltid til stede

Evige presens

 

Hjelp meg

så jeg kan være

Alltid til stede

Alltid levende

 

I meg

I Deg

Livgivende tilstedeværelse!

INNERST I MEG

Bønnen til Margareta Melin er jeg så glad i.

En bønn jeg kan utenat -

og kan hente fram når som helst.

 

Kom til din ro, min sjel


kom hjem til deg selv


til din hellige midte


ditt innerste rom.


Midt i ditt kaos finnes ro


en kilde av lys


en blivende fred.


Margareta Melin

 

 

DIN FRED
Den er ikke som enhver annen fred
Den ligger dypt i mitt indre
Slik fjellet står fast
i all salgs vær

Det kan storme og lyne
Blåse orkan
Tørke og flomme
Du lar deg ikke rokke
Der innerst

Jeg kan miste kontakten
Løpe rundt fortvilet og redd
i all slags krevende vær

Helt til jeg blir oppmerksom på Deg
Du er selv freden og gleden
Der innerst i sjelen