Her deler jeg helt egne tanker, og tanker knyttet til andres ord.
ELSKET
Det var først den dagen jeg opplevde og skjønte at Gud hadde ubetinget kjærlighet til meg, at livet og troen endret seg. Da var jeg nesten 40 år.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.
Jesaja 49.15
Jeg er fin, for du har skapt meg.
Jeg er dyrebar, for du elsker meg.
Vakker er jeg i dine øyne
en edelsten i din hånd.
Blås i om noen sier
jeg er verdiløs og dum.
I mitt hjerte hvisker du sannheten:
at jeg er mer verd enn gull.
Jeg er din øyensten, din hemmelige skatt.
Du er glad for at jeg er til.
Jeg vil takke deg så lenge jeg lever
og aldri glemme hvem jeg er.
Margareta Melin
Som det stille vann har sitt oppkomme dypt i de skjulte kilder som intet
øye har sett, slik har et menneskes kjærlighet sitt oppkomme enda
dypere, i Guds kjærlighet. Dersom det ingen kilder var i bunnen, dersom
Gud ikke var kjærlighet, da var verken det lille vann, ei heller
menneskets kjærlighet.
Søren Kirkegaard
TILBAKEBLIKK OG SKJELNE
De fleste har noen ganger sett tilbake på et år, en ferie eller en kveld og vurdert hva som var bra eller dårlig. Selv har jeg tilbakeblikk på dagen som har vært hver kveld.
Det var på ignatiansk retreat jeg først oppdaget hvilken betydning dette kunne ha.
Dette med å ha erfaringer med Gud var viktig for Ignatius (1491 - 1556). Han var ingen munk eller teolog i utgangspunktet, men en spansk adelsmann og soldat. Etter å ha blitt stygt skadet i krig, måtte han ha lang rekonvalesens. Han var vant til å lese ridderromaner. Nå leste han helgenfortellinger og en sammenfattende fortelling om Jesu liv..
Han la merke til at han kunne bli engasjert i begge typer litteratur, men ettersmaken var svært forskjellig.
Ridderromanene ga ingen spesiell ettersmak, mer tomhet. Helgenfortellingene og fortellinger om Jesu liv vekket en lengsel etter å bli som dem. En dragning, indre energi og glede.
Dette ble utgangspunktet for hans tanker om å kunne skjelne hva som fører den enkelte nærmere Gud eller lenger bort fra Gud.
Å SKJELNE
Hvem er min hyrde?
Hvilken stemme skal jeg følge?
Det finnes så mange stemmer
som lokker
som lover mye
som mater mitt ego
Hvordan skjelne
de livgivende
fra de destruktive?
Ofte ser jeg først klart
i tilbakeblikket
Dette med å skjelne ble utgangspunktet for «tilbakeblikk» som ble en svært viktig praksis for Ignatius, og Jesuitt-ordenen som han grunnla. Det å ta sine erfaringer på alvor var viktig. Å kjenne etter på sine «indre bevegelser» i slutten av dagen. Hva har vært livgivende, trøstende, og ført meg nærmere Gud – og hva har vært ødeleggende og skapt avstand til Gud. Det som har ført meg nærmere Gud har den gode «ettervarmen». Det blir viktig å kjenne etter – mer enn å bare tenke.
Ved å øve på å skjelne og ha tilbakeblikk, ble det etter hvert tydeligere for meg, hva som er viktig og viktigst i mitt liv. Det ble også tydeligere hva som er ødeleggende. Ved å fokusere mest på det livgivende, vil dette bli en slags pil som viser den gode retningen for neste dag.
Å BLI OPPSLUKT
I stillheten får du distans till det som annars kanske helt uppslukar dig.
Du kan lättare se alt i dess rätta perspektiv.
Wilfrid Stinissen
Hva oppsluker meg?
Mobilen tar mye plass.
Store og små skjermer.
Når jeg kjenner etter så gjør det meg sjelden godt.
Metter ikke min sjel.
Hva er bra – viktig – viktigst?
VIKTIGST
Maten!
Skjønnheten!
Musikken og dansen!
Latteren!
Menneskemøter
Allikevel
Ingenting kan byttes mot
Ditt livgivende nærvær i meg
Gud
Du metter min sjel
STILLHET
Att lyssna är att vara redo för det gudomliga.
Tommy Hellsten
STILLHET
Stillheten er kravløs
Den bare inviterer
Inviterer til å lytte med alle sanser
Utover og innover
Kanskje oppdage noe
Kravene kommer
fra oss selv og omgivelsene
Ikke fra stillheten
Det kan vi oppdage
i stillhet
STILLHETEN AVSLØRER
Jeg blir bevisst mine tanker
Jeg blir bevisst mine tap
Jeg blir bevisst mine behov
Jeg ser mine feiltrinn
Når det er lite annet å gjøre Enn å lytte
Jeg blir oppmerksom på
Mine omgivelser
Det vakre og det stygge
Det levende og døde
Mine medmennesker
Deres gaver Deres sår
Deres lengsler
Jeg blir oppmerksom på
Lag for lag inni meg
Når jeg nærmer meg det innerste
Blir jeg fylt av
Ro og hvile
Tillit og nærvær
Jeg stilner
JEG OG DU
I stillheten møtes vi.
Vi trenger ingen ord.
Jeg kjenner meg elsket.
Jeg kjenner meg verdifull.
Jeg vet at jeg er mer enn jeg ser.
Jeg kjenner DEG som jeg ikke kan se.
Du berører
Ditt språk sier mer enn ord.
Dine bevegelser trenger ikke synes.
Jeg og du.
Aldri alene.
Alltid elsket.
Takk – Gud
SÅRBARHET OG STYRKE
Det fins ingen nærhet uten sårbarhet.
Men nettopp det gjør oss levende og ekte.
Anselm Grün
STYRKEN
Styrken –
Den virkelige styrke
Bærer i si hand en stav
Som heter svakhet
Den dagen styrken glemmer
Å stø seg på den mjå seljestaven
Da snubler den i en kringeltråd
Og brekker lårhalsen
Hans Børli
I vår styrke klarer vi oss selv.
I vår svakhet er det rom for andre.
Der er det også rom for Gud.
Jon Andreas Hasle
Det var da jeg erkjente min svakhet
– jeg var på vei mot mer helhet.
Inger Marie Aase
LANG VEI
Det er en lang vei å gå
fra styrke til svakhet
fra hardhet til mykhet
fra skråsikkerhet til ydmykhet
fra selvstendighet til avhengighet
fra selvsentrerthet
til å vende blikket utover
fra innelukket til åpen
Å utvikle antenner
Å utvikle evner til gode relasjoner
Å sette andre like høyt som meg selv
Det er en lang vei å gå
Det er der jeg går
resten av livet
JEG - DE ANDRE - GUD
Det har vært overraskende og viktig for meg å oppdage hvordan forskning viser at gudsbildet vårt blir mest preget av den type tilknytning vi hadde som små barn til våre omsorgspersoner. Da kan det være en fordel å vite noe om vår egen barndom og relasjonene vi hadde til våre omsorgspersoner, for å også forstå mer av vår relasjon til Gud.
Vi har også delvis blitt påvirket av ulike åndelige fellesskap, undervisning vi på ulike arenaer har mottatt, og kulturen rundt oss. I tillegg kommer helt personlige åndelige erfaringer.
Noen av oss har oppdaget hvordan vi selv har tilpasset oss i en familie som ikke skapte helt tilfredsstillende trygt fundament for oss. Dette har altså fått konsekvenser for vårt selvbilde, bilde av andre, og også vårt gudsbilde. Akkurat som vi kan få et bedre forhold til oss selv og andre mennesker, så kan også gudsrelasjonen bli bedre. Alt henger sammen....
BARNETRO
Gud Fader i det høye
Som ser alt, som vet alt
Som har hele verden i din hånd
Du som gjør det gode og forunderlige
Jeg stoler på deg
Du holder verden i din hånd
Elsker alle
Og jeg roper ikke på deg når jeg trenger hjelp
Jeg er aleine med min sårbarhet Du er så fjern og langt borte Så opphøyet og fjern
Litt lik min egen far
Jeg prøvde å skape kontroll i mitt eget liv, og opplevde ikke Gud som min trygge havn der jeg kunne komme med alle mine tanker og følelser. Slik jeg heller ikke gikk til mine foreldre med mine følelser og tanker. I min hverdag skulle jeg klare meg selv.
Mitt inntrykk var at jeg aldri burde være noe annet enn den jeg var. I vår familie ble vi, og alle andre sjelden utsatt for vurderinger eller kritikk, på godt og vondt. Skyld og skamfølelse var ikke framtredende. Alle var OK! Gud syntes nok også at jeg var OK! Som barn var jeg aldri redd for Gud.
BARNDOMMENS SPOR
SÅNN HAR VI DET HER!
Merkelig hvordan
vi barn
fanger opp
hva som er reglene
De trenger ikke sies
Ubevisst blir reglene
en del av oss
En stor del av oss
Hver og en av oss
tilpasser oss
Blir mer eller mindre enn den vi er
Slik at de andre blir fornøyde
Slik at vi passer inn
Å høre til er viktigst
MOT
Når jeg kjenner frykt
kalles motet inn på scenen
Når jeg kjenner at jeg bare vil gjemme meg
roper motet meg fram
Motet til å være den jeg er
Motet til å strekke meg mot den jeg kan bli
Motet til å leve med hele meg
Motet til å leve med hele deg
Motet til å leve her og nå
Motet til å ta nye skritt
Når jeg kjenner frykt
kan det også være min sjanse
Det tryggeste er ofte å gjøre det vi er vant til. Det vi lærte som barn. Vi tilpasset oss ubevisst for å skape mest mulig trygghet. Jeg skrev for mange år siden denne lille teksten om mot til å bryte mine innlærte måter å takle livet på, som ikke gjorde meg godt lenger. Å bryte innlærte vaner er krevende. Vi trenger mot. Det vi lengter etter er også ofte det vi frykter. Det vi lengter etter skal vi ta på alvor, fordi lengselen kan føre oss mot større modenhet og helhet.
HELT LEVENDE!
The glory of God is human beings fully alive.
Biskop Ireneus av Lyon (ca. 125-203 e.Kr)
ELVA
Mellom barnehagen og kirkegården lever du
Hvor du begynner og slutter vet jeg ikke
Du er alltid i bevegelse - alltid levende
Du er varm og kald
Du er frisk og stille
Du speiler en himmel
En kilde til liv for dine omgivelser
Noen ganger svak og puslete
Andre ganger kraftfull og mektig
Du rommer mer en jeg aner
Aldri helt den samme
Allikevel helt deg selv
Du er vakker
Du taler uten ord
Din tale er vis
La meg bli mer som deg!
FONTENE
La meg være en liten fontene
spre liv og røre
koblet til den uendelige Kilden
La andre kjenne ro når de hører meg
La de kjenne glede ved å være til når de ser meg
La de kjenne lengselen etter Kilden
Den som aldri går tom
Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Johannes evangelium kap.4, vers 10-14.
SORG
En nydelig sommernatt stoppet sønnen vår å puste. Helt uventet. Han var en forholdsvis stor og frisk gutt til å bare være 3,5 måneder.
Min måte å formidle hva som skjedde med meg, var først og fremst på lignende måte som da jeg var barn. Jeg delte ord med en innbilt lytter. Jeg skrev små tekster for første gang.
SMERTEN
Inger Marie.....han er død!
Smerten skyter sine piler
Inn i mitt innerste
Treffer kjærligheten
Til mitt eget barn
Jeg skriker – uler fra mitt dypeste
Smerten har skadeskutt meg
Ingenting kan lindre
Ingen kan forbinde såret
Jeg blør og blør
Her ligger min egen lille sønn
Han som smilte så godt i går kveld
Den deilige kroppen ble badet
Amming ute på tunet en sommerkveld
Kjærlige blikk
Nå ligger bare skallet igjen
En kropp -uten varme
Uten liv - min elskede sønn
Aldri se ditt smil igjen
Aldri få kjenne den varme kroppen
Aldri se deg på din fars arm
Aldri få se deg vokse opp
Aldri, aldri...
Det er bare smerten – og meg nå
DEN UBUDNE GJEST
Smerten blir aldri ufarlig
Den er en ubuden gjest
Som kommer så ubeleilig
Men jeg vet jeg vil overleve
Dersom min dør alltid er åpen
- for alle slags gjester
Stenger jeg døren
Tar lemmer for mine vinduer
Slipper verken smerten
Eller de andre gjestene inn
Og jeg er innestengt
I mitt eget fengsel
HAVET MITT
Havet mitt
har krefter jeg ikke forstår
dybder jeg ikke når.
Det bryter og stormer
det uler og slår.
Det sildrer og smiler
klukker og ler.
Det speiler en himmel
med skyer og sol.
Det bryter seg inn
i den innerste krok
det dypeste mørke.
Aldri kan jeg gripe deg.
Du griper meg og tar meg med
på en reise
hvor jeg ikke kan forstå
men bare møte
livet
-nå
DET ENESTE JEG VET
Er at vi må møte smerten
På hver vår måte
I ulike porsjoner
Til ulike tider
Og den vil gradvis
Miste makten over oss
BÅDE- OG
TO DØRER
Mitt hus har to dører
Den ene vender mot sola, lyset og elva.
Her hører jeg barna. Fulle av liv. Fulle av følelser.
Lek, latter, gråt og hyl. Mangfold av uttrykk.
Kjenner min egen lengsel etter å være som et barn.
Mot nord åpner døra seg mot den bratte bakken, den mørke lia og kirkegården.
Det er stille her. De døde taler ikke, leker ikke, gråter ikke mer.
Bare blomstene taler om mennesker som fortsatt husker og savner.
To dører
Her vil jeg leve - mellom barnehagen og kirkegården.
Midt mellom lys, liv og mørke, død.
Midt mellom savn og lengsel.
BÅDE - OG
Noen dager tenker jeg
At jeg er utrolig uheldig
I dette livet
Andre dager tenker jeg
At jeg er utrolig heldig
Noen dager takker jeg
Andre dager klager jeg.
Av og til begge deler
Samtidig
Midt i mitt
Mørke
Ser jeg også lys
TJERNET
Glitrende lys
Mørkets dyp
Livets både – og
La meg ikke bli lurt
Inn i enten – eller.
KRAVLØSHET
Våre liv er så forskjellige. For noen er dagene fylt av både hva de må gjøre og hva de bør gjøre. Kanskje fordi du har ansvar for noen som er avhengig av deg. For noen tar ansvarsfølelsen helt over, og de blir overansvarlige. De klarer ikke å skjelne mellom det som er helt nødvendig å gjøre her i verden – og hva som er viktig og nødvendig for å ta vare på seg selv. Å ta vare på seg selv kan ta så mange former – og samfunnet vårt i dag kan på ulike måter formidle at det er mye vi bør gjøre for å ta vare på kropp og fysisk helse blant annet. Igjen er det ofte BURDE som får makt.
Jeg er overbevist om at det er viktig for mennesker å trekke seg tilbake fra «kjøret» og oppleve hvile og kravløshet.
I Guds stillhet får jeg være
rolig, ordløs uten krav.
Klare rom og åpne dager,
Her en strand ved nådens hav. Jonas Jonson
Gud krever aldri for mye av oss. Det er vi selv som gjør det. Anselm Grün
I troens landskap er Gud kjærlighetens kilde og opphav. Gud er kjærlighet. Og han elsker deg ubetinget. Du skal få leve i denne kjærligheten akkurat slik som du er, med hele deg og i hvert øyeblikk av ditt liv. Du kan gjøre Guds kjærlighet til fundamentet for ditt liv. Jon Andres Hasle
Kravløshet handler om ta imot ubetinget kjærlighet. Det gir Gud. Kan vi gi oss selv det samme? På Prestegården er dette sentralt.
MANGFOLD
Ingen mennesker er helt like – og det burde være en «forbrytelse» å prøve å være noe annet enn det unike mennesket vi er.
Jeg har vokst opp i en familie der det var tydelig at vi trengte ikke ligne på noen andre. Det ble aldri spurt: Hva gjør de andre?
Særlig min far var god til å formidle respekt for alle. Jeg kan aldri huske at han kritiserte andre mennesker. Min opplevelse var at jeg alltid var OK for han – og at det var andre også.
Dette har jeg tatt med meg til Prestegården.
JEG OG DU
Hva vet vel jeg om deg?
Jeg vet jo ikke engang
alt om meg selv
JEG OG DU
Uten å være klar over det
Slenger jeg ut mitt eget på deg
DU OG JEG
Lær meg å se
Lær meg å lytte
Oppdage mer av deg
DU OG JEG
Når jeg ser mer av deg
Vokser mitt eget hjerte
AKKURAT NÅ
Er jeg her
Akkurat nå kan jeg kjenne kroppen
Små nyanser av liv
fornemmelser av smerte og lyst
Fornemmelser som fører meg til følelser
Livets fargeskala
Ikke alle farger kjennes like gode.
Jeg har mine favoritter
Jeg vet at jeg må ta med hele paletten
Om livet skal få dybde og perspektiv
TILSTEDEVÆRELSE
Kroppen sanser
Kroppen puster
Kroppen er her og nå
Kan bare være her og nå
Gud er også her og nå
Venter på at jeg skal åpne meg
Så vi kan møtes
Er du der du er?
Er du ikke der du er?
Gå dit du er,
jeg venter på deg
- der. ( Jan Erik Vold)
Sånn er det med Gud
JEG ER
Sa Du
Var Du
Er Du
Alltid levende
Alltid til stede
Evige presens
Hjelp meg
så jeg kan være
Alltid til stede
Alltid levende
I meg
I Deg
Livgivende tilstedeværelse!
INNERST I MEG
Bønnen til Margareta Melin er jeg så glad i.
En bønn jeg kan utenat -
og kan hente fram når som helst.
Kom til din ro, min sjel
kom hjem til deg selv
til din hellige midte
ditt innerste rom.
Midt i ditt kaos finnes ro
en kilde av lys
en blivende fred.
Margareta Melin
DIN FRED
Den er ikke som enhver annen fred
Den ligger dypt i mitt indre
Slik fjellet står fast
i all salgs vær
Det kan storme og lyne
Blåse orkan
Tørke og flomme
Du lar deg ikke rokke
Der innerst
Jeg kan miste kontakten
Løpe rundt fortvilet og redd
i all slags krevende vær
Helt til jeg blir oppmerksom på Deg
Du er selv freden og gleden
Der innerst i sjelen