Gud

Jeg trodde jeg visste hvem du var.
Jeg trodde jeg visste hvor jeg hadde deg.
Jeg trodde du var på mitt lag.

Jeg var så sterk og sikker – med deg i ryggen.
Visste alt om hva som var rett og galt.
Visste hva du hadde gjort
og hva du ville.

Tvilen kom sigende då du ikke stilte opp lenger.
Troen ble dødssyk da jeg syntes du sviktet meg.
Jeg var aleine med smerten.
Jeg begynte å se min sårbarhet.

Jeg begynte å like de sårbare.
Jeg begynte å like spørsmål bedre enn svar.
Jeg lyttet til min lengsel.
Undringens tid var kommet.

Jeg så alt det vakre.
Jeg så kraften og livet.
Jeg så alt det skjøre.
Jeg så det gode og det onde.

Lengselen etter å være på ditt lag vokste frem.

Du strakte ut din hånd
og berørte min panne.
Da ble jeg mer enn før.

Da ble jeg større og mindre.
Da ble jeg kraftfull og ydmyk.
Da ble jeg kropp og ånd.
Da forsvant ordene.

Min sjel danser med deg, min Gud.
Som er så mye større – så mye mer
enn jeg aner.

Du har berørt min kropp og min sjel.
Takk for at du ER.

• Tanker om tro
  (Inger Marie Aase):

  • Gud
  • Over alt (midt i livet)
  • Jeg og du.
• Forsiden