Tanker om tro


 

Noen tanker etter en formiddagstur.

Livet er ikke for nybegynnere……………tenker jeg. Samtidig, hvem kan lære meg mer om tillit, nærhet, tilstedeværelse og det å være levende – enn et lite spedbarn………..

Livet er så fullt av kontraster og paradokser. Selv føler jeg at jeg først ble ordentlig levende når min sønn Øyvind døde. Jeg ble ristet brutalt i live, inn i smerten og kjærlighetens konsekvens. Inn i sårbarhet og meningsløshet. På leting etter mening.

Gud var langt borte, syntes meg. Jeg ønsket han i mitt liv, men var nok ikke klar over hvor vanskelig det var å ”slippe inn” hos meg.

Veien til mening gikk gjennom nære relasjoner. Jeg som var best på avstand og det å klare meg selv. Nå våget jeg meg ut på glattisen, sammen med andre sårbare og flotte mennesker.
Jeg forstod at de hadde sin historie, akkurat som meg. At livet setter spor. Jeg ble interessert i disse sporene………..i disse menneskene. Jeg syntes de var vakre. Jeg syntes de fortjente mer kjærlighet. Jeg ville gi, men følte meg så liten.

Dette førte meg til leting etter livets og kjærlighetens kilde. Kunne det være Gud?
Overraskende nok opplevde jeg en berøring fra denne kilde i en gruppe hvor jeg hadde en fornemmelse av at rommet var fylt av kjærlighet. På et kurs, hvor Gud ikke var i fokus. Merkelig. Jeg oppdaget selv sannheten i bønnen:
”Herre, led meg til mitt hjerte – der hvor Du bor………….”

Etter dette oppsøkte jeg kirken, og kjente straks Guds berøring. Siden har min tørst og lengsel økt. Mitt håp er at kjærlighetens kilde en dag skal ta så stor bolig i meg – at mennesker merker det.
Og at de selv vil søke kilden.

Min erfaring er at når jeg er helt og fullt tilstede og åpner meg – for å være i kontakt med Gud – så ER Han tilstede. Mitt håp er at jeg kan legge til rette for at andre kan gjøre sine erfaringer.


Prestegårdsveien 8, 4520 Lindesnes | Tlf:( 047) 99449279 | E-post: inger.marie@prestegarden.no