Tanker om å bli helere
Tanker om å bli helere
Jeg tenker at vi mennesker har så forskjellige utgangspunkt. Noen har et trygt fundament fra sin barndom hvor de kunne trygt overgi seg i sine foreldres omsorg. Å være en del av et trygt VI. Den gode tilhørigheten. I tillegg fikk de også frihet til å kjenne etter hva de ønsket og ikke. En frihet til å utvikle et trygt JEG – med egenvilje og rak rygg. Med et slikt fundament er grunnlaget lagt for å utvikle både god selvfølelse og trygge relasjoner.
Ikke alle har et slikt trygt fundament. Foreldre som ikke representerte en trygg havn. Å være en del av et utrygt VI skaper uro og angst. Barnet trenger ubevisst å skape mest mulig kontroll i et miljø som ikke er trygt, og vi tilpasser oss på ulike måter.
Det er ikke sikkert av vi heller fikk lov til å utvikle egenvilje og selvstendighet. Grunnlaget er lagt for skam og dårlig selvfølelse.
Det vil naturlig nok være en mye mer krevende vei å gå fra et utrygt fundament til å bli et helere menneske, enn når man har et trygt fundament. Samtidig er det aldri for seint å gå mot helhet. Skritt for skritt. Da trenger vi gode medvandrere, som kan gi oss noe av det vi ikke fikk nok av som barn.
Modne foreldre har noe av det jeg forbinder med mitt gudsbilde. Ubetinget kjærlighet. Omsorgsfull og trøstende. Heier på meg. Ønsker meg alt godt. Gir meg frihet. Konfronterer meg og setter grenser, så jeg kan fungere godt i felleskap.
Selv har jeg gått fra å være et lite barn som på mange måter ble for selvstendig og selvsentrert – til å bli avhengig av andre mennesker og Gud. Jeg har også lært noe om å se andre bedre enn jeg gjorde før. Veien har gått gjennom kriser. Det fungerte ikke lenger å leve som jeg hadde gjort tidligere. Krisene åpnet veien for nye stier. Å gå på nye stier er utfordrende, skremmende og etter hvert givende.
Jeg har møtt mange mennesker som har blitt helere gjennom ulike kriser – og har nærmet seg andre mennesker og Gud på nye måter.
Så uansett om man har et trygt fundament eller ikke, så tror jeg det er mulig å bli helere.Å finne balansen mellom å ta hensyn til egne behov og andres. Å bli et helt levende menneske med et moden forhold til sine egen og andres følelser. Å være skapende på ulike måter.
I bunnen ligger en tro på at vi alle er skapt i Guds bilde, og at i dypet av oss alle ligger lengselen etter LYS- LIV- KJÆRLIGHET. Denne lengselen blir som en kompassnål som viser oss vår helt unike vei. Veien mot å ta imot alt godt – og gi alt godt videre.
Prestegårdsveien 8, 4520 Lindesnes | Tlf:( 047) 99449279 | E-post: inger.marie@prestegarden.no