Om stillhet

Hysj !

Vær stille!
Strenghetens krevende stemme.
Demp deg!
Tilpass deg.
Andre er viktigere.

Hysj!
Hold inne.
Hold ut.
Pust mindre.
Styr deg.

Til du har kjørt deg vill.
Til du ikke vet hvem du er.
Til du har sluttet å kjenne etter.

Livet er blitt en plikt ,
en stiloppgave
som skal fylles med de riktige ord.

Når du er borte.
Når all musikk og lyd er skrudd av.
Når stillheten og jeg bor her.
Timer og dager alene.

Stillheten har satt agendaen.
Ingen vei utenom.
Meg selv.

Mine tap kommer på besøk.
Mine begrensninger banker på.
Mine frykter roper i natten.
Tomheten er en plagsom gjest.

Mine håp hvisker i vinden.
Mine lengsler roper i dypet.
Min vilje styrer mot lyset.

Alene. Stille.
Kan ikke unngå møtet med meg selv.

Det ble så stille.
Hjertene slo og munnen ble tørr.
Stillheten som tapper og konfronterer.

Til slutt kommer ord. Ord som flukt.
Sannheten våger vi ikke si.

Noen kunne bli såret.
Noen kunne se ned på oss.
Eller det verste; ingen bryr seg.

Bedre å være stille.
Bedre å lyve.
For fredens skyld.

Og ubehaget.

Pusten beveger meg.
Pulsen slår liv.
Stille og levende.

Tanker kommer og går.
Følelser svinger og stilner.

Jeg ser og hører.
Sansene trer fram.
Jeg fornemmer.

Å bare være er ikke bare.
Stillhetens fylde har tatt bolig.
Jeg kjenner meg rik.

Prestegårdsveien 8, 4520 Lindesnes | Tlf:( 047) 99449279 | E-post: inger.marie@prestegarden.no