Om sorg

Sorg tar tid

Jeg visste det ikke.

Jeg visste ikke at sorg

Er en lang prosess.

Hvor følelsene kommer skyllende over meg

Om og om igjen.

– noen ganger står stormen på
uten lysglimt.
– noen ganger med kraftige dønninger
som river og sliter
– noen ganger ligger bare havet der
som en bakgrunn.

Livet som var

Jeg savner aller mest de jeg har mistet.
Et lite velskapt barn, som fylte mitt hjerte med fryd.
Ei søster som alltid var ved min side.
En far som ga meg troen på meg selv.
Mennesker som aldri kan erstattes.
Mennesker som ga livet mitt mening.
Tomrommet står og skriker
Etter det som var.

Den ubudne gjest

Smerten blir aldri ufarlig
den er en ubuden gjest, som kommer så ubeleilig.

Men jeg vet at jeg vil overleve
dersom min dør alltid er åpen

– for alle slags gjester.

Stenger jeg døren
og tar lemmer for mine vinduer

slipper verken smerten
eller de andre gjestene
inn.

Og jeg er innestengt
i mitt eget fengsel

Havet mitt

har krefter jeg ikke forstår
dybder jeg ikke når.

Det bryter og stormer
det uler og slår.

Det sildrer og smiler
klukker og ler.

Det speiler en himmel
med skyer og sol.

Det bryter seg inn
i den innerste krok
det dypeste mørke.

Aldri kan jeg gripe deg.
Du griper meg og tar meg med
på en reise
hvor jeg ikke kan forstå
men bare møte
livet
-nå

Det eneste jeg vet

er at vi må møte smerten

på hver vår måte

i ulike porsjoner

på ulike tider

og den vil gradvis 

miste makten over oss

• Mine tanker
  (Inger Marie Aase):

  • Prestegårdens profil
  • Tanker om å bli helere
  • Her og nå
  • Om stillhet
  • Sykdom og smerte
  • Om sorg
  • Lengsel og håp
  • Om min Gudstro
  • Både – og
• Forsiden